Rundtur i Skottland

Flyplassen i Edinburgh er forholdsvis liten, og det er lett å navigere seg ut mot trikken som fører inn til sentrum. Selve trikketuren er morsom i seg selv synes jeg, der vi kjører over inn mot byen. Vi går av på holdeplassen nærmest jernbanestasjonen. Edinburgh er en by man kunne snakke mye om, du verden for noen bygninger, for en historie. Byens smug er som tatt ut av Harry Potter, mystiske, litt mørke og man føler nesten at sjela til tidligere innbyggere fortsatt kaster skygger.

Vi skal komme tilbake til byen om noen dager, denne gang unner vi oss en god publunsj i hovedgaten og rusler etter hvert ned på jernbanestasjonen for å ta toget som kommer helt fra London, videre Nordover til Fort Williams. Toget dundrer inn på stasjonen, vi finner hyggelige seter med bord i midten for kortspill og aviser. På vei ut av byen kjører vi forbi mange småstasjoner med koselig landsbypreg. Vi er på vei til the Highlands der Inverness er «hovedstaden». Akadukter, altså flotte broer, ofte over juv eller elver, passerer vi flere av til stor begeistring fra alle om bord, vel i hvertfall turistene som røper seg ved å følge med og ta opp kamera når det skjer noe spennende.

Fremme i Inverness ligger vårt hotell vegg i vegg med der toget stopper. Ærverdig hotell som har klart å kombinere det gamle med det moderne. Klassisk stor takhøyde, en gedigen trapp som visstnok av inspirasjon for hovedtrappen i Titanic og moderne kunst på veggene. Jo, dette hotellet er noe for seg selv. Selve byen Inverness er hyggelig og har mange puber, ofte med levende musikk. Her er historiske steder å oppsøke og det er muligheter for shopping.

Neste dag er det sjøormen Nessie som skal jages og finnes. Vi tar båten fra bredden av Loch Ness etter en kort busstur. Om bord i båten kan du kjøpe små suvenirer, snacks, øl og til og med Whisky, jada, vi er i Skottland! Alle på båten synes de ser noen skygger i vannet og mannskapet lirer selvsagt av seg noen skrøner. Ikke mye sjøuhyre her, men båtturen er flott. Finere blir det også når vi går i land på en holme for å se på ruinene av Urquhart Castle. Dette slottet ble bygget på ruinene av en middelalder festning og daterer seg tilbake til 13.-16. århundre. Det står en stor katapult ved borgen som vitner om noen som skulle forsvare seg med datidens forhistoriske våpen. Også på dette stedet selger de suvenirer og – nettopp whisky.

Vi har med oss nistemat fra hotellet som fortæres på båten tilbake og vi sitter og lurer på hvordan et rykte om en sjøorm kan oppstå. I snart 100 år har ryktene gått, bilder, film, sonarer, forskere og mange vitner med gode historier, men ennå er ikke mysteriet løst. Godt å få fast grunn under beina. Etter en kort busstur er vi tilbake i Inverness og klar for neste etappe med tog: Kyle Line til Kyle of Lochalsh. Scotrail har en fin tog bane som går over the highand til den lille byen med 700 innbyggere ved kysten helt i vest. Et lite tog med noen få vogner og koselig personale, slik det pleier å være på landet. På flere stasjoner er det ikke et eneste hus i nærheten, bare endeløse vidder og heier. Noen går faktisk av også på stasjoner der det ikke er «noe».

Avslepne fjelltopper, noen fortsatt med snø på toppen, dette er en del av en fjellkjede, Terridon Peaks. Terrenget likner på Hardangervidda kanskje, med elver, innsjøer og enkelte busker på viddene. Trillevognen kommer med ei blid dame, her kan vi få kjøpt det meste, jada, også whisky! Noen lurer på om de kan nyte medbrakt rødvin, og svaret kommer kontant: Sure, who can stop you!

Vi kommer etter hvert frem til kysten og kjører en stund langs holmer og strender før vi stopper på endestasjonen, Kyle. Koselig liten by. Noen få butikker og et par puber, vi finner bare en i sentrum. Utenom sesongen stopper de fastboende med praten og snur seg når du kommer inn døra. Men alle er veldig hyggelige, når du forteller at du er fra Norge blir det godt mottatt. Vi får høre at vikingene var innom både her og mange andre steder i Skottland og at vi nok er i slekt. En lokal øl smaker godt og vi tusler til hotellet som ligger noen hundre meter unna ved sjøen. Slike bortgjemte plasser har sin sjarme.

Ny dag med en kort busstur over brua til øya Sky, som fikk bruforbindelse så sent som 90 tallet. Naturskjønn øy, med vill natur, man kan se det er mye vind og regn på disse kanter. Vi stopper på ferge terminalen i Armadale. Et bittelite sted «in the middle of no where». Der finner jeg den minste cafeen jeg har sett, to bord! Men godt utvalg – og bra for oss, god kaffe! Ferja kommer og den er som ei vestlandsferge, (uten sveler), med plass til noen biler og staute karer på dekk. Vi er fremme etter en liten stund i Mallaig, også en øde, men sjarmerende, fiskelandsby. Og her står det altså, The Jacobite Train.

Toget kjent fra Harry Potter og mange andre filmer. Vognene er av tre, setene er trukket med stoff. Det øser gammel stolthet og historie, og etter hvert oser det også damp ut av lokomotivet som setter toget i gang. Vi tøffer ut av stasjonen og der går vi, flott landskap utenfor og noen ganger kommer det røyk inn i kupeen. For en opplevelse! 66,5 kilometer med flott natur og nostalgi. Vi passerer Loch Morar, strender fra klassiske Skotske filmer som Highlander og Local Hero, og Airsaig, Storbritannias vestligste jernbanestasjon. Tilslutt ser vi Ben Navis, det høyeste fjell på de britiske øyer. Når toget gjør en sving kan man lene seg ut av vinduet og se hele toget, kjempegøy, fine bilder blir det også!

Høydepunktet er Glenfinnan Acvaduct, der Harry Potter er tatt opp, en kjempefin bro, det er den som pryder alle reklamer for dette toget. Fremme i Fort Williams går vi til vårt hotell rett ved stasjonen i enden av gågata. Hotellet ser ut som et lite steinslott utenfra og er fra et annet århundre.

Dagen etter står vi opp tidlig for å rekke første tog til Glasgow. Vi er nå på The West Highline line. Også stemt frem som en av de vakreste jernbaner i verden. Og vakkert – det er det. Bratte fjellsider, elver, flotte innsjøer og koselige landsbyer og små stopp. Her er det mye hjort og kaniner, se etter dette i skråningene og særlig oppe på the moors. Ruiner og avrevet terreng, det er et vakkert skue mens man sitter og filosoferer på livet, kanskje reiselivet, er ikke det det beste livet?

Når vi nærmer oss storbyen Glasgow, kjent for James Watt som oppfant dampmaskinen, som gjorde togreiser mulig i sin tid, begynner omgivelsene å bli mer urbane. Og på stasjonen i Glasgow er det et mylder av mennesker og høyt lydnivå. Her finner vi et hyggelig sted for en lunsj. Mens vi spiser blir vi vitne til store demonstrasjoner for et uavhengig Skottland etterfulgt av en marsj med tusenvis av mennesker, ja, toget med mennesker tar aldri slutt mens i spiser lunsj. Trommer, paroler og rop, Skottland klarer seg alene!

Etter noen timer i Glasgow tar vi pendlertoget tre kvarter til Edinburgh. Her er det kort vei til vårt hotell som ligger midt i sentrum. Middag på hyggelig restaurant før vi går til sengs.

Neste dag blir vi med en norsk by guide. Kirsti har bodd i byen en mannsalder og kjenner den ut og inn. Hun kan fortelle mange historier om gamle Edinburgh, en av Europas vakreste byer. Som da de grav opp graver for å forske på kroppsdeler, om galge stedet der de hengte folk, og om de som slapp med skrekken, som ikke døde. Gallamiddag kommer fra ordet The Galley, den tids «reality show». Hun forteller også om utrykket «øremerking» ører som ble spikret til planker om du jukset med mål og vekt.

De fattige hadde det forferdelig, kloakken fløt i gatene siden dobøttene ble kastet ut av vinduet. Og det var flere pest epidemier som tok livet a mange. Dette er virkelig en spøkelsesby, her kan man dra mange ganger uten å kjede seg. Ta turen under jorden for å se hvordan folk levde før, de nye byggene er satt oppå de gamle og på 80 tallet gravde de seg ned til en labyrint av gamle rom. Få også med deg historiene om dronning Mary, Queen of Scots og selvsagt slottet midt i gamlebyen. Få skritt fra sentrum er det også grønne åser, en høyde med flott utsikt over byen, en oase av grønt, med rustrøde klipper i det fjærne og man får et glimt av blått hav der nede. Plutselig føler man seg på landet, enda man er rett ved sentrum!